Podcast UiB

Med iPhone i fjellrevensekken

Andre episode av Huldrapodden er nå ute. Denne gangen har vi fått besøk av professor Ole-Andreas Rognstad for å snakke om Høyesteretts avgjørelse i iPhone-saken.

 

Vi omtaler også Borgarting lagmannsretts dom om opphevelse av Fjellrävens varemerke G1000, EU-domstolens dom i C-833/18 Brompton bicycle og Carl Nesjars arvingers søksmål mot Staten for å stoppe riving av Y-blokka. Og sist men ikke minst: Morten leser dikt!

Huldrapodden: Episode 1 – Man U, Apple og Tiger King

Huldrapodden er en podcast fra Immaterialrettstrollet – en blogg om immaterialrett tilgjengelig på iptrollet.no. I denne første episoden snakker Kaja Skille Hestnes, Morten Nadheim og Torger Kielland blant annet om Manchester Uniteds varemerkesøksmål mot produsenten av fotballmanagerspillet Football Manager.

Utfordringer knyttet til fremtidens skreddersydde kreftbehandling

Skreddersydd kreftbehandling blir av mange trukket frem som en revolusjon for fremtidens kreftpasienter. Likevel preges det offentlige ordskiftet per i dag av gnisninger mellom skyhøye forventninger kombinert med en tilsynelatende manglende politisk vilje til å satse på disse nye behandlingsformene. Hva skyldes dette paradokset? Hvor langt er vi egentlig unna et offentlig tilbud om skreddersydd kreftbehandling?

Vi samlet et knippe forskere for å diskutere hvilke utfordringer helsevesenet står overfor når vi nå er på vei inn i en ny æra av kreftmedisinen. Podcasten ble spilt inn i forbindelse med lanseringsfesten til prosjektet Kunnskap om kreft gjennom kunst som ble arrangert ved Naturhistorisk museum 25.10.2019.

Deltagerne var:

Ola Myklebost, professor ved UiB og leder for norsk kreftgenomikkonsortium.
Eirik Joakim Tranvåg, lege og doktorgradsstipendiat ved UiB.
Mille Sofie Stenmarck, medisinstudent ved UiB.

Samtalen ble ledet av lege og stipendiat ved UiB Caroline Engen og postdoktor ved Haukeland Universitetssykehus Monica Hellesøy.

"Slik blir du påverka av musikk"

Kvifor blir du oppstemt av visse typar musikk, og kjenner deg melankolsk av annan musikk. Kva er det som skjer i hjerna når alle på ein rockekonsert dansar i takt? Geir Olve Skeie er overlege i nevrologi ved Haukeland Universitetssjukehus i Bergen og pianist, i tillegg er han professor ved Griegakademiet - Institutt for musikk ved Universitetet i Bergen. Han har saman med nevrolog Are Brean skrive boka Musikk og hjernen: Om musikkens magiske kraft og fantastiske virkning på hjernen. I denne podcasten fortel han om korleis musikk verkar på hjernen, og kva hjernen gjer med musikk. Og kvifor det kan vere visse fordelar med å velge ein musikar som far til dine barn. Musikken i podcasten blir spela av Skeie sjølv og er ein etyde av Chopin spelt polyrytmisk, som i dette tilfellet tyder at høgrehand speler i 3-takt medan venstre har 4-takt. 

Podcasten er laga av Hilde Kvalvaag, Kommunikasjonsavdelinga, UiB med hjelp av Tane Høisæter produsent ved Læringslaben under Kommunikasjonsavdelinga, UiB

Espen Søbye - Statistisk Sentralbyrå og ideen om offisiell statistikk

Espen Søbye har nylig hevdet at Statistisk Sentralbyrå svikter en viktig oppgave: å være infrastruktur for det offentlige ordskiftet (Morgenbladet nr. 1/5.–11. januar 2018). Striden om Statistisk Sentralbyrå handler ikke først og fremst om Meyer vs. Jensen, men om at Byrået har overlatt viktig statistikkproduksjon til andre aktører eller at denne nå styres av «betalt etterspørsel» og departementene behov. Dermed svekkes innsatsen for å gjøre allmennheten i stand til å kontrollere maktutøving og markedsaktører. Hvorfor er vi kommet i denne situasjonen? Er det for sent å snu? Er Statistisk sentralbyrå i dag i stand til å forsvare ideen om offisiell statistikk?  

Espen Søbye, forfatter, debattant og kritiker, har med noen opphold vært ansatt i Statistisk sentralbyrå siden 1985. Han har gitt ut en rekke arbeider om statistikk, blant annet Tallenes fortellinger (2001) og Folkemengdens bevegelse 1735–2014 (2014). Seinere i år kommer Fakta om olje, som handler om hvordan den kvartalsvise investeringsstatistikken ble til.

Sted: Christie (Godt Brød Muséplassen)
Møteleder: Tor Halvorsen

Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Uni Research Klima.

Niels Geelmuyden – Pillebefinnende

En debatt i Forum for vitenskap og demokrati: 

Hvilke interesser styrer utviklingen av kunnskap om legemidlene og deres virkninger? Hvorfor gir forskning finansiert av legemiddelindustrien så mye mer positive resultater enn uavhengig forskning? Hvorfor er det så mye forskning som aldri blir publisert? Er skillet mellom forskning og markedsføring i ferd med å bli utydelig? Hvor mye penger står på spill? Hvor mye liv og helse?

Kommentatorer: Edvin Schei og Roger Strand

Niels Christian Geelmuyden er journalist og forfatter. I seinere år har han utgitt flere samfunnskritiske bøker om mat, drikke og medisiner. Med Sunnheten på bordet (2016) vant han i fjor sølvmedalje i kokebøkenes VM i kategorien helse og ernæring. Pillebefinnende. Hva vet vi om medisinene vi tar? (2017) er hans foreløpig siste bidrag på dette feltet. 

Edvin Schei er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.
Roger Strand er professor ved Senter for vitenskapsteori, UiB.

Tid:                torsdag 18. januar 2018, kl. 15.00 – 16.30
Sted:              Christie (Godt Brød Muséplassen)
Møteleder:      Anders Johansen

Akademika, Studentsenteret selger boken Pillebefinnende. Hva vet vi om medisinene vi tar? Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Uni Research Klima. 

Ingerid S. Straume – En menneskeskapt virkelighet

Etiske dilemmaer i forbindelse med klimaendringer viser seg tydelig i utdannings-situasjoner. Man skal gi unge håp om fremtiden – samtidig som man vet at egne handlinger bidrar til å hindre bærekraftig utvikling.

I en nylig utkommet bok drøfter Ingerid S. Straume hvorfor så mange snakker om klimaendringer, men ikke gjør det som kreves. Hun belyser problemet i full bredde, og inviterer alle fag og disipliner, særlig ‘utdannere’ på alle nivåer, til å være med på en gjennomtenkning av sin egen rolle. Straume hevder at det er mulig å finne en vei videre – men ikke ved å insistere på politisk nøytralitet.

Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Uni Research Klima. 

Forsker og/eller aktivist?

Tidligere i høst gikk aksjonen Besteforeldre mot global oppvarming løs på Cicero-senterets siste klimarapport: Klimavalg 2017. Er det fagetisk forsvarlig å uttrykke seg så balansert, og med så mange forsiktige forbehold, at det kan brukes til å begrunne nær sagt en hvilken som helst politikk?

Med utgangspunkt i denne kritikken kan det føres en mer generell diskusjon om forskerintegritet og samfunnsansvar. Kan vi overlate til andre å trekke de politiske konsekvensene av kunnskapen vi utvikler? Hvor tydelig kan vi selv si fra uten å sette vår faglige autoritet på spill?

Halfdan Wiik: Må forskning være politisk tannløs? Om Cicero-senterets klimarapport før stortingsvalget.

John Gunnar Mæland: Føre-var-prinsippet og kravet om sikker kunnskap – et samfunnsmedisinsk perspektiv.

Ragnar Fjelland: Vitenskapelig usikkerhet som skalkeskjul for unnfallenhet? Et vitenskapsteoretisk perspektiv.

Anne Karin Sæther – Oljelandet i klimakampen

Norge vil være et ledende klimaland, men tjener samtidig godt på olje og gass som gir store CO2-utslipp. Denne vanskelige dobbeltrollen er temaet for boken De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen, skrevet av Anne Karin Sæther. Hun kommer til Forum for vitenskap og demokrati for å fortelle om intensjonene i starten av oljepolitikken på 1970-tallet og klimapolitikken på 1980-tallet. Hvilke mål satte man seg den gang og hvilken relevans har disse tidlige målene i dag? Hvordan har man oppnådd at norsk olje og gass blir omtalt som «klimavennlig»?

Stefan Collini "Universities and accountability - Lessons from the UK experience"

The title of the lecture was: Universities and "accountability"

 

Lessons from the UK experience Universities must be accountable to society. This proposition is endlessly repeated in contemporary debates about higher education. But what does accountability mean, and by what measures can an appropriate form of accountability be ensured? The United Kingdom has in recent years imposed a series of new demands on universities under this heading, and this lecture examines the character of these demands and warns of some of the damaging or counter-productive effects which can be produced when such measures take a misconceived managerialist form.

 

Stefan Collini is Professor Emeritus of Intellectual History and English Literature at Cambridge University. His recent books include Absent Minds: Intellectuals in Britain (2006); Common Reading: Critics, Historians, Publics (2008); and Common Writing: Essays on Literary Culture and Public Debate (2016). In recent years he has also been an influential voice in debates over the character of higher education, notably with What Are Universities For? (2012) and Speaking of Universities (2017). He is a Fellow of the British Academy and of the Royal Historical Society, and a frequent contributor to The London Review of Books, The Times Literary Supplement, The Guardian, The Nation, and other periodicals.